Trollmuseets historie begynte julaften 2015. Jeg satt sammen med moren min og viste henne Tromsregionen på et kart, da jeg plutselig så noe jeg aldri hadde lagt merke til før.
Et troll i vannet!
Når jeg først hadde sett det, kunne jeg ikke lenger se bort fra det. Jeg begynte å spørre alle jeg kjente: har du noen gang sett trollet på kartet over Troms? Ingen hadde sett det. Det gjorde meg bare enda mer nysgjerrig. Jeg klarte ikke å la tanken gå.
Det var begynnelsen på det som skulle bli Trollmuseet.
Sammen med en venn bestemte jeg meg for å prøve noe ingen andre hadde gjort før: å bygge et museum fokusert helt og holdent på troll. Det fantes ingen samlet historie som ventet på oss. Trollene lå spredt overalt i gamle fortellinger, barndomsminner, historier som var gått i arv fra generasjon til generasjon. Så vi begynte å sette bitene sammen som et puslespill.
Vi fant et lite lokale og fortalte historien på vår egen måte: gjennom folketro, fantasi og teknologi, slik at besøkende kunne bevege seg gjennom fakta og videre inn i den skjulte trollske verdenen.
Etter hvert la jeg merke til at noe mer hadde skjedd. Folk kom ikke bare for å lære om troll. De begynte selv å huske historier. De fortalte oss legender fra besteforeldrene sine, historier de nesten hadde glemt. Hvert minne vekket et annet, og museet ble et sted der historiene ikke bare ble vist frem, men ble levende igjen.
Kanskje det er nettopp det som alltid har fascinert meg med folketro: en historie kan sove inni deg i årevis, helt til noe vekker den igjen.
Trollmuseet ble ikke skapt av én person alene. Det har krevd innsats fra mange mennesker som trodde på denne underlige ideen og som hjalp til med å gjøre den til virkelighet.
Og å tenke på at alt startet med én julekveld, et kart over Nord-Norge og et troll som gjemte seg der, rett foran øynene våre.