Troll, skurkene i skandinavisk folketro

«Med trehodede troll får du alltid trøbbel (…)»: fra det norrøne diktet Skirnesmál, Den eldre Edda, Island, 1200-tallet

Det er vanskelig å tidfeste nøyaktig hvor gammelt ordet «troll» er. Det norrøne diktet Skirnesmál fra Den eldre Edda er den første skriftlige kilden som bruker «troll» om overnaturlige vesener. Mest sannsynlig kommer ordet «troll» fra norrønt «thurs», et ord som senere ble brukt om de mindre trollene som bodde i skogen, de såkalte tussene, vesener som også er kjent fra svensk og finsk folketro. Trollene og tussene er altså nært beslektet, men trollene er gjerne mye større og mer truende, mens tussene som oftest er mer rampete (de er vanligvis ikke farlige med mindre de føler seg truet).

Troll bor iblant sammen i store familiegrupper, og i noen myter har de sauer, kyr og geiter. Mens hanntrollene gjerne stoler utelukkende på rå styrke og dermed ikke alltid er så kloke, tyr trollkvinnene oftere til magi og trolldom, og de kan derfor ofte være mer utspekulerte og farligere enn sine mannlige motstykker.

I middelalderen ble trollene gjerne stilt opp mot kristendommen og mot statens verdier. De er ofte «busemannen» i norske folkeeventyr og folketro og kan beseires gjennom en kombinasjon av rettskaffenhet, kløkt og mot.