Huldrefjord
Havmann
EnglishMerman
- Navn
- havmann, hafstrambr
- Habitat
- for det meste under havoverflaten, men av og til nær kysten, rundt klippefremspring eller ute ved skjærene
- Farlighetsgrad
- Lav til middels
Lytt · 2:54
AI voice
Lydguiden vår fornyes. Mens vi oppdaterer utstillingen, leses de nye opptakene av en AI-stemme på engelsk og norsk. Senere blir de lest inn av ekte stemmer på flere språk. Takk for tålmodigheten!
Der det finnes havfruer, finnes det ofte også havmenn, deres mannlige motstykker. De er større, men lettere å blidgjøre, og kan derfor være et langt mer velkomment syn.
Beskrivelse
Havmenn har overkroppen til en attraktiv, bredskuldret og gyllenhudet mann, og underkroppen til en fisk. De er større enn vanlige mennesker og kan i sin beste alder bli like store som en hvalross. De har langt hår og fyldige skjegg. Ofte bærer de med seg en harpe, for de er dyktige musikere og sangere.
Oppførsel
For det meste foretrekker havmenn å ligge og sole seg på strender og svaberg, mens de snorker så høyt at lyden kan høres milevis unna. Men med sin enorme størrelse og styrke er de fullt i stand til å senke skip og dra sjøfolk med seg ned i havets dyp. Sangen deres har en hypnotiserende virkning som kan lokke sjøfarere av kurs, og derfor regnes også havmannen som et dårlig varsel. En havmann lar seg imidlertid blidgjøre med mat og drikke. Når han er i godt humør, kan han til gjengjeld varsle om kommende uvær. Det fortelles også at havmenn av og til har hjulpet sjøfolk som har strandet etter storm eller skipsforlis, men denne velviljen er lunefull og ikke til å stole på.
Eventyr
Havmannen varslar storm
Det var en gang en som het Svenske-Anders. Han kom fra Sunnmøre, men nå var han bosatt på Hamarøy. Så var det en sommer der de lå ute på Storegga og fisket. De hadde en stor sunnmørsbåt og lå for framtau. Det var fint vær.
Best det var, kom det opp en mann og grep i båtripa, kravlet seg inn i båten og satte seg på en toft. Han så ut som en mann oventil, men nedenfor beltet var han en fisk. Og så begynte han å fryse og skjelve.
Så var det på den tiden de tok til å bruke langbukser. Det var en gammel los med i båten. Han hadde knebukser, og så hadde han langbukser utenpå. Så tok han av seg langbuksene og dro dem på havmannen. Da han vel hadde fått dratt på ham buksene, stupte han seg ut igjen, havmannen, med buksene på, og ble borte. Men om en liten stund stakk han opp hodet like ved båten, og så sa han: “Det blåner i sjø, det svartner i hav. Ro hjem, du mann som langbuksene gav.”
Så dro de med en gang opp framtauet og tok til å ro hjem. De rodde kanskje halve veien i stille vær. Men da brøt uværet løs, og det var bare så vidt de berget seg på land. Mange andre båter gikk tapt den dagen. Og hadde de ikke hørt på havmannen, så hadde vel de også kommet bort.