Kom som du er, fra fem til nittini

Et sted mellom barndommen og nå sluttet de fleste av oss stille å tro på troll. Vi sluttet å se to ganger på en kampestein som ligner et ansikt. Fjellet blir til stein igjen. Tåka blir til vær. Skogen flater ut til kulisser du kjører forbi. Dette museet finnes for å gi deg det andre blikket tilbake.

Troll var aldri enkle skapninger i norsk folketro. De bar på ekte tyngde. Et jordskred trengte en årsak. Det gjorde også naboen som gikk opp i fjellet en morgen og aldri kom hjem. Tåka slukte folk hele. Enkelte lysninger sto tomme etter mørkets frembrudd, og alle visste hvorfor, selv om ingen sa det høyt. Trollene var måten hele bygder holdt alt dette sammen på uten å miste forstanden.

Et barn møter et troll her og kjenner ren undring. En voksen står i nøyaktig samme rom og møter noe stillere: minnet om en tid da verden fortsatt trengte historier for å gi mening. Begge reaksjonene hører hjemme i dette huset. Ingen av dem er mer riktig enn den andre.

Vi bygde dette stedet like mye for voksne som for barn, for alle mellom fem og nittini. Kom akkurat som du er. Skeptisk, nysgjerrig, trøtt eller ti år gammel. Gå ut igjen med følelsen av at verden ikke er ferdig forklart ennå, og at noen kroker av den aldri blir det.