D2Trollstigen
De norrøne
EnglishThe Norse
Det norrøne samfunnet var i stor grad et jordbrukssamfunn, der de fleste livnærte seg av gårdbruk, fiske, jakt og handel, mens et mindretall dro på plyndrings- og erobringstokter. Familien var den viktigste byggesteinen i dette samfunnet og omfattet ikke bare slektninger av blod, men også nære venner. Arkeologiske funn vitner om dette; samtidige skriftlige kilder kommer oftest fra utenforstående, ettersom nordboerne først og fremst bygde på muntlige tradisjoner.
≈ 4 min lesing
Lytt · 0:33
AI voice
Lydguiden vår fornyes. Mens vi oppdaterer utstillingen, leses de nye opptakene av en AI-stemme på engelsk og norsk. Senere blir de lest inn av ekte stemmer på flere språk. Takk for tålmodigheten!
Visste du at…
- Selv om den norrøne ekspansjonen vestover er best dokumentert og i dag mest berømt, plyndret vikingene både sør og øst for hjemlandet sitt. De østlige rutene var faktisk best utviklet og mest brukt.
- Vikingene var svært renslige i forhold til resten av den europeiske befolkningen. Historiske kilder forteller at de badet og skiftet klær regelmessig, renset tenner og kjemmet både hår og skjegg daglig. Å ta badstu var både en hygienisk og sosial affære. Kammer til hår og skjegg er funnet i mange vikinggraver.
- Skandinaviske kvinner hadde stor makt i forhold til europeiske kvinner. De hadde arverett og rett til eiendom og tok de fleste beslutninger når det gjaldt den daglige husholdningen. De hadde også rett til skilsmisse dersom mannen hennes ikke behandlet henne med tilbørlig respekt.
Vis alle 5Vis færre
- Selv om et gilde var både en sosial og politisk samling, var det ikke slik at øl og mjød ble konsumert i enorme mengder. Tvert imot viser dikt som Håvamål viktigheten av måtehold med både mat og drikke.
- En av de eldste skriftlige kildene som bruker navnene Danmark og Norge, samtidig en av de tidligste beskrivelsene av Nord-Norge og omtaler av Sápmi, stammer fra Ottars beretning av den norrøne høvdingen Ottar fra Hålogaland. Rundt år 890 besøkte han kong Alfred av Wessex og fortalte om reisene sine rundt i Skandinavia. I beretningen hevder han at han eier den nordligste gården i Norge og at det nord for ham bare bor samer. Han antas å ha levd i det som i dag er Troms fylke, et sted sør for Tromsø, muligens i området rundt Malangen.
De norrøne
2 min
Sommeren 793 blir et kloster på øya Lindisfarne på Englands nordøstlige kyst brutalt angrepet. Kirken blir plyndret for verdifulle relikvier, og munker blir drept eller gjort til slaver i hopetall. Slik kunngjør vikingene sin ankomst som en ny stormakt på verdensscenen.
Men disse fryktinngytende krigerne som seiler verden rundt utgjør et mindretall. Det store flertallet av nordboerne lever fortsatt i Skandinavia, hvor de dyrker jorden, fisker, handler og stifter familier. Husholdningen er den sentrale sosiale, politiske og økonomiske institusjonen for folk flest. De fleste husholdninger bor i langhus: smale, men lange trebygninger med flere rom, der én del er forbeholdt familien og tjenestefolkene, og en annen dyr og slaver. De lever av gårdsdrift, jakt, fiske og sporadisk handel. Som regel bor mange slektninger sammen: et ektepar med barn og ofte også foreldre, søsken og til og med fettere og kusiner. De mer velstående familiene har tjenere; mange har også treller eller slaver.
Selv om folk i Skandinavia stort sett lever fredelige liv, er de ikke fremmede for konflikter om jord, handelsstrider eller rene fornærmelser. Ettersom ære er høyt verdsatt i det norrøne samfunnet, regnes enhver krenkelse av den som et alvorlig overtramp. Når æren trekkes i tvil, forventes det derfor at folk, særlig menn, forsvarer den, om nødvendig med våpen i hånd.
Men konflikter kan også håndteres på mer konstruktive måter: på det lokale tinget. Tingene er tidlige rettslige institusjoner i det norrøne samfunnet. Her blir høvdinger utnevnt, lover fremsagt, handelsavtaler inngått og bryllup holdt. Det er også her konflikter legges fram for lokale råd som avgjør saker gjennom bøter, landsforvisning eller slaveri.
Religion spiller en stor rolle i alles liv: fra den enkleste trellen til den mektigste høvdingen. Guder, overnaturlige vesener og mystiske krefter antas å styre store deler av verden. Bønn, ofringer og festmåltider i gudenes navn er derfor vanlige; mange hushold har til og med altere i langhusene sine nettopp for å kunne kommunisere med gudene.
Selv om nordboerne har et skriftsystem, runene, bruker de det hovedsakelig til minneinnskrifter og rituelle formål. De etterlater seg lite i form av historieskrivning eller nedtegnelser. Andre skriver om nordboerne, men fokuserer først og fremst på vikingene de møter i kamp og tegner et lite flatterende bilde, til dels med hensikt.
Det er først etter at vikingtiden tar slutt at forsøk blir gjort på å bevare norrøn folketro, poesi og fortellinger ved å skrive dem ned. Saxo Grammaticus (1150–1220), en dansk historiker og teolog, skriver til sammen seksten bøker med tittelen Gesta Danorum, som skildrer hele Danmarks historie, inkludert vikingtiden og mytene knyttet til den. Kort tid etter skriver den islandske historikeren og skalden Snorri Sturluson (1179–1241) en bok om norrøn kultur som blir kjent som Prosa-Edda. Den er oppkalt etter Den poetiske Edda, som presenterer en samling norrøne dikt om guder og helter. Sammen blir de til den mest fullstendige skildringen av norrøn tro og de viktigste skriftlige kildene om norrøn mytologi.