Huldrefjord
Draugen
EnglishDraug
- Navn
- draug, draugen
- Habitat
- ved sjøen, som regel langs kysten eller på grunt vann; av og til ved brygger eller i naust
- Farlighetsgrad
- Høy
Lytt · 6:01
AI voice
Lydguiden vår fornyes. Mens vi oppdaterer utstillingen, leses de nye opptakene av en AI-stemme på engelsk og norsk. Senere blir de lest inn av ekte stemmer på flere språk. Takk for tålmodigheten!
Når høst- og vinterstormene raser og bølgene slår mot land på mørke netter, bør du komme deg innendørs så raskt som mulig. Stormen bringer med seg farer som ikke kan ses med det blotte øyet. Tross alt, hvordan kan du vite at skriket du hørte langt til havs kun er en sjøfugl? Kanskje er det Draugen selv som roper ut etter sitt neste offer…
Beskrivelse
Draugen er gjengangeren etter en druknet sjømann eller fisker og har derfor skikkelsen til den personen den en gang var. I døden er den imidlertid blitt forvridd og vansiret, merket av skader og forråtnelse. Klumper av tang dekker ofte deler av kroppen og hodet, mens øynene hans gløder rødt gjennom sjøgresset. Han er som regel kledd i gammeldags oljehyre og seiler på havet i en halv båt.
Oppførsel
Som et ondsinnet gjenferd hjemsøker Draugen kjente steder til havs og langs strandkanten, og etterlater død og ødeleggelse i sitt kjølvann. Han er et illevarslende tegn, en budbringer om død, hvis nærvær varsler kommende stormer, skipsforlis og drukningsulykker. Ofte roper han fra havet for å varsle om ulykke i nær framtid: antallet skrik man hører, tilsvarer antallet dødsfall som vil komme. Han er også kjent som hevneren fra havet, fordi han angriper og dreper fiskere og sjøfolk, kantrer båtene deres og drar sjeler ned i dypet i et forsøk på å hevne sin egen død.
Rávga: Hvordan samene beskytter mot draugen
Draugen finnes ikke bare i norsk folketro; også samene kjenner til havets hevner, som på nordsamisk kalles rávga. Ifølge samisk tradisjon finnes det flere måter å verge seg mot draugen på:
- Dersom draugen roper velkommen eller roper navnet til en bestemt person, skal du ikke svare. Du skal reise deg, vende ryggen mot lyden, og rope det samme ordet tilbake.
- Dersom du finner ben, klær, planker og lignende fra en forlist båt i nærheten av der du hører draugen rope, må du sørge for å få det gravd ned overfor flomålet, der tidevannet ikke kan nå det. Når det graves ned der sjøvannet ikke kan nå det, vil det tape sin virkning og slutte å tiltrekke drauger.
- Dersom du er i besittelse av ild når du treffer på draugen, skal du kaste en brennende fakkel etter ham og rope: ”De buolat!” (norsk: ”Nå brenner du!”). Da flykter draugen til sjøs, og kun morilden viser seg etter den.
- Hvis du blir forfulgt av en draug og har med deg en kniv eller et ladd gevær, skal du under flukten, uten å se snu deg, kaste kniven under venstre arm med spissen foran. Når du hører at knivspissen spidder draugen, blir du kvitt ham. Når du går for å lete etter kniven, vil du finne den med en gjenstand fast i odden. Bruker du gevær vil du finne en gjenstand gjennomboret av kulen.
- Havner du i brytekamp med draugen, gjelder det å få draugen over flomålet. Da mister han mye av sin styrke. Dersom dere bryter til dagen gryr, vil draugen forsvinne.
Eventyr
Draugenes kamp mot daudingene på Lurøy
I året 1837 hendte det på Lurøy at tjenestefolket på en gård ble sittende og pokulerte litt på julaften etter at de hadde spist kveldsmat. Så ble det slutt på brennevinet, og ingen hadde lyst til å gå ned på brygga for å hente mer, noe husbonden hadde gitt tillatelse til. Da tok gårdsdrengen mot til seg og la i vei med dekselen og et kannemål i den ene handa, og lykta og bryggenøklene i den andre.
Han kom seg fint ned til sjøen, låste opp og fylte kannemålet. Men da han hadde lukket døra etter seg og skulle vende tilbake over bryggebrua, satt der en mann uten hode og sperret veien for ham. Gutten så straks at det var draugen. Da han ikke så noen måte å komme seg forbi på, slo gutten til han med dekselen slik at draugen datt ned av brua med et skrik.
Gutten gikk videre oppover sjøveien. Plutselig fikk han høre en underlig støy bak seg, og da han så seg om, fikk han øye på en ustyrtelig mengde drauger som kom opp fra fjæra. Kirkegården lå midt i veien, og draugflokken ville innhente ham dersom han løp utenom kirkegården. Derfor hoppet han resolutt over kirkegårdsgjerdet, sprang over gravene og ropte av full hals: "Opp, opp alle kristne sjeler og frels meg!"
I samme stund slo klokka 12 midnatt, og jorda rystet under føttene på gutten. Da han vel hadde kommet seg over gjerdet på den andre siden av kirkegården, så han seg igjen tilbake. Han så da draughorden komme settende som en saueflokk, og de hoppet etter ham over gjerdet for å gripe ham på selve kirkegården. Men da draugene vel var inne på kirkegården, ble de mottatt av en hel hær av daudinger som ville hjelpe gutten og verge det innvidde stedet mot disse vanhellige skapningene.
Det ble en hard kamp. Daudingene brukte spildrer og fjøler av likkister som våpen, og draugene brukte tarelegger. Men gutten turde ikke se på. Bleik og halvt fra seg styrtet han inn i drengestua til kameratene sine, satte det fylte kannemålet fra seg, kom seg fortest mulig opp på loftet og la seg med fellen over hodet uten å si et ord.
Juledags morgen derimot, da han forstod at han ikke hadde lidd noen overlast, fikk han munnen på gli og fortalte hva han hadde opplevd om natta. Tjenestefolket tvilte litt, men da de sammen med hele menigheten kom til kirken, fikk de syn for sagn. Utover hele kirkegården lå det strødd likkistefjøler, tarelegger og kobbespy, og ingen tvilte da på at kampen mellom draugene og daudingene hadde funnet sted.