Fossegrimen

«Sitter du øverst ved fossen, helst en lys månekveld, da får du høre og se fossens ånd. Der nede i den svarte gryta, blant ringene av frådende skum, sitter han og spiller naturens mektige melodier. Først er det bare et tordnende brus, men litt etter litt tar det tak i deg, slik at du vil kaste deg ned i musikkens klingende strøm…» (Theodor Kittelsen, Troldskab, 1892)

Fossens rå, ville krefter har satt fantasien i sving hos folk i hundrevis av år, og lytter du til den melodiske lyden av en brusende foss, er det lett å forstå at folk kunne få inntrykk av at et sterkt og mektig vesen bodde i fossen og legemliggjorde denne ville kraften. I Norge er denne skapningen kjent som fossegrimen.

Fossegrimen, også kalt bare «grimen», er en vannånd eller et troll i skandinavisk folketro. Han beskrives som en usedvanlig dyktig felespiller: lyden av skog, vind og vann spiller over felestrengene hans. Han viser seg gjerne enten som en dyster, krokete gammel mann, derav navnet («grim» er et gammelt skandinavisk ord for «stygg»), eller som en vakker ung mann, men er som regel naken (med sjeldne unntak for et lite lendeklede) på grunn av de våte omgivelsene. Fossegrimen er kjent for av og til å forelske seg i en ung kvinne eller mann og bruke musikken sin til å fortrylle dem til å komme til seg i fossen. For sent lærer han at mennesker ikke kan puste under vann og må drukne, og han sitter igjen mer ensom enn noen gang.

Fossegrimen kan lokkes til å lære bort sitt utrolige felespill. Du må gå til fossen med en fele tre torsdagskvelder på rad. De to første torsdagene må du kaste en godbit i fossen, helst et stjålet stykke skinke eller ost. Den tredje kvelden, hvis offeret var rundhåndet og fossegrimen likte det, griper han buehånden din og fører den til fingrene dine blør. Etter dette spiller du like godt som fossegrimen selv. Men husk: hver gang du besøker fossegrimen for spilletimer, vokser makten hans over deg, så sørg for å avslutte timene i tide, ellers blir du en viljeløs slave under ham…