Huldrefjord
Havfrue
EnglishMermaid
- Navn
- havfrue
- Habitat
- for det meste under havoverflaten, men av og til nær kysten, rundt klippefremspring eller ute ved skjærene
- Farlighetsgrad
- Middels
Lytt · 2:33
AI voice
Lydguiden vår fornyes. Mens vi oppdaterer utstillingen, leses de nye opptakene av en AI-stemme på engelsk og norsk. Senere blir de lest inn av ekte stemmer på flere språk. Takk for tålmodigheten!
Over hele verden forteller sagnene om forførende skapninger i havet, halvt kvinne og halvt fisk, som lokker sjøfolk av kurs og drar dem ned i dypet. Også norske sjøfarere kjenner til havfruene.
Beskrivelse
En havfrue har overkropp som en slående vakker kvinne, ofte naken, med langt hår som glitrer i solen når hun kjemmer det. Fra livet og ned har hun imidlertid en fiskehale. I tillegg til sin skjønnhet bruker hun en uhyggelig fengslende sangstemme til å lokke sjøfolk i døden.
Oppførsel
Med sitt utseende og sin forheksende sang er havfruen nærmest uimotståelig, særlig for sjøfolk som har tilbrakt lange perioder ute på havet. Skulle en mann mot formodning klare å stå imot hennes fortryllelse, vil stemmen hennes i stedet dysse ham i søvn, slik at han blir ute av stand til å styre skipet sitt. Fartøyet driver da av kurs og inn i fare. Derfor sies det at enhver som hører en havfrues sang, er fortapt: enten han kaster seg i sjøen etter henne, blir dratt ut av båten sin, eller faller i en dyp søvn som han aldri våkner fra. Av den grunn regnes havfruen som et dårlig varsel. Hun er ikke nødvendigvis ondskapsfull av natur, men dersom hun blir krenket, kan hun være hevngjerrig. Da er ingen trygge: selv kvinner, som vanligvis ikke er blant havfruens ofre, kan bli rammet av hennes hevn.
Eventyr
Havfrua ved Torbjørnskjæret
Ved Torbjørnskjæret på Kråkerøy skal det etter sigende ha holdt til en havfrue i gamle dager. En fisker var en gang alene ute på fiske ute ved skjæret, da det begynte å mørkne i horisonten og han skjønte at et uvær var på vei. Han skjønte det var lurt å begynne å ro mot land, men samtidig nølte han, ettersom han ikke hadde fått noe særlig fisk den dagen. Men da dukket med ett en havfrue opp fra sjøen og sa: “Det gror i grener, det velter opp store stener, hu heisan!” Så dukket hun under igjen. Fiskeren skjønte da at hun hadde gitt ham et varsel, og kastet over bord en skinnfell han hadde med seg i håp om at hun skulle hjelpe ham å nå land i tide. Havfrua ble glad og sa: “Reis hjem, nå med en gang.” Fiskeren rodde til land, og kom seg velberget hjem i siste øyeblikk.