Huldrefjord
Marmæl
EnglishMarmel
- Navn
- marmel, marmæl, marmæle
- Habitat
- på havbunnen, ofte skjult i undersjøiske huler eller i sprekker på store steiner
- Farlighetsgrad
- Lav
Lytt · 2:51
AI voice
Lydguiden vår fornyes. Mens vi oppdaterer utstillingen, leses de nye opptakene av en AI-stemme på engelsk og norsk. Senere blir de lest inn av ekte stemmer på flere språk. Takk for tålmodigheten!
Norske hav er fulle av store og små underverk. Blant de aller minste skapningene man kan møte på, er marmælene, havfolkets barn, som ofte er langt mer forunderlige enn de gir seg ut for å være.
Beskrivelse
Marmæler er små undervannsvesener som minner om havfolk. De kan være så små som en tommelfingernegl eller bli så store som et ett år gammelt barn. Overkroppen deres ligner ofte et menneskebarn, men noen ganger har de blå hud, fiskeskjell eller andre overnaturlige trekk. Fra livet og ned har de imidlertid en fiskehale.
Oppførsel
Til tross for sin beskjedne størrelse og sitt barnlige utseende er marmælene usedvanlig kloke. De kjenner havet bedre enn noen andre, kan varsle uvær og har evnen til å se inn i framtiden. Av natur er de både nysgjerrige og vågale, og under sine utforskninger av havbunnen hender det at de vikler seg inn i fiskegarn eller blir hengende fast på fiskesnører.
Eventyr
Marmælen varsler uvær
En mann var en dag ute på fiske. Da han merket at han fikk napp, trakk han snøret inn og fant en liten marmæl hengende i snøret. Den hoppet raskt om bord og satte seg til rette på tofta. Mannen ble glad, for han visste at dette var et godt varsel. Etter en stund la han merke til at den lille skapningen frøs, og derfor tok han av seg ullkofta og svøpte den godt rundt marmælen.
Marmælen ble sittende i båten og så fornøyd på mannen som trakk opp den ene fisken etter den andre, men med ett hoppet den til sjøs igjen og tok kofta med seg. Mannen hadde nå fått båten full av fisk og begynte å ro tilbake til land. Han var ikke bekymret for at marmælen hadde tatt kofta med seg, for han visste at han kom til å få lønn for sin generøsitet før eller siden.
Neste dag dro mannen ut for å fiske igjen. Det var en klar solskinnsdag, men med ett dukket marmælen fra dagen før opp fra havet og sa: “Ro i land, ro i land, du mann som kofta gav. Det buldrer i sjø og bølger i hav.”
Så dukket den under vann igjen. Mannen skjønte at marmælen hadde gitt ham et viktig varsel og rodde øyeblikkelig tilbake til land. Knapt var han kommet på land før solen forsvant og et voldsomt uvær brøt ut. Mørke skyer tårnet seg opp, regnet fosset ned og på sjøen gikk bølgene høye i stormen. Da skjønte mannen at marmælen hadde reddet livet hans som takk for kofta den fikk.