Nordlys

Som de fleste naturfenomener som ikke er enkle å forklare, har nordlyset gjennom tidene gitt opphav til en rekke mytiske og overnaturlige forestillinger. I nordiske folketradisjoner blir det ofte knyttet til fare og dødsfall samt til barn og det kvinnelige.

Allerede i vikingtiden finnes det fortellinger om nordlyset. I én av dem sitter Frøy på Odins trone og skuer utover Yggdrasil. I Jotunheim får han øye på den vakre jotunkvinnen Gerd med sine blendende hvite armer, og han forelsker seg umiddelbart i henne. Siden han ikke selv kan reise til Jotunheim, sender han sin skosvein Skirne i sitt sted, og til slutt godtar hun frieriet. En mulig tolkning av myten er at Frøy representerer solen, som aldri kan skinne inn i polarnatten symbolisert ved Jotunheim, mens Gerd er en allegori for nordlyset, som lyser sterkt i mørket og fortryller ham med sin skjønnhet.

Andre myter gir mer direkte forklaringer på nordlyset. Bifrost beskrives som en flammende, trefarget bro som forbinder Åsgard og Midgard. Beskrivelsen minner om hvordan nordlyset viser seg på himmelen: som levende, dansende lys i tre vanlige fargetoner. Ifølge denne forestillingen danner nordlyset en vei fra jorden til himmelen, hvor det ender ved Heimdalls hjem. Heimdall vokter denne veien og beskytter den mot angripende jotner. Andre steder fortelles det at nordlyset er lyset som reflekteres fra skjoldene til valkyriene når de rir ut på slagmarken for å hente falne krigere til Odin og Frøya.

Selv om nordlyset utvilsomt blir både observert og omtalt, er det vanskelig å spore slike historier i en kultur som verken hadde et eget navn på fenomenet eller mulighet til å skrive om det. Rundt år 1250 skriver imidlertid en anonym forfatter Kongespeilet, et læreskrift i samfunnsforhold og moralfilosofi for den framtidige kongen Magnus Lagabøte. Boken er utformet som en samtale mellom en nysgjerrig sønn og en klok far. Her omtaler faren nordlyset og gir det navnet vi fortsatt bruker på norsk: nordlys. Han foreslår også en forklaring: at det er et gjenskinn av ilden som brenner rundt havene som omgir jorden.

Disse tidlige vitenskapelige forklaringene når imidlertid ikke folk flest og endret heller ikke oppfatningen av nordlyset som noe magisk og mystisk. En utbredt forestilling, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge, er at nordlyset er av sjelene til døde jomfruer som leter etter barna de aldri fikk i livet. Dette kan være en videreutvikling av valkyriemyten under kristen påvirkning og trolig også opphavet til en annen utbredt tro: at nordlyset kan være farlig for barn. Norske barn blir derfor advart mot å oppholde seg ute på kalde og mørke vinternetter. Dersom de likevel var ute, må de vise nordlyset respekt og ikke gjøre seg bemerket under det. Man skal verken rope, peke, vinke, synge eller plystre når nordlyset er framme. Ellers kan lyset komme nærmere og til og med bortføre barna.

Koblingen mellom nordlyset, kvinner, barn og døde finnes også på Island og Grønland. I islandsk folketro beskrives nordlyset som sjelene til de døde som aldri fant sin siste hvile og derfor danser over himmelen til evig tid. Gravide kvinner blir rådet til ikke å se på denne himmelske dansen dersom de ikke ønsker at barna skal bli født skjeløyde. Samtidig håper man gjerne at nordlyset viser seg under fødselen, fordi det kan lindre fødselssmertene. På Grønland mener man at nordlyset er åndene til barn som er dødfødte eller døde like etter fødselen.

Det fortelles også at samene ser på nordlyset som de dødes sjeler som kan ta med seg ulydige barn. Dette kommer blant annet til uttrykk i et samisk eventyr fra Nord-Norge, der to gutter gjør narr av solen, månen, stjernene og nordlyset og må betale en høy pris for sin dårskap. Slike forestillinger passer godt inn i andre samiske fortellinger som understreker viktigheten av å vise respekt for naturen, men de kan også ha utviklet seg under påvirkning fra norsk folketro. Samtidig finnes det avbildninger av nordlyset på enkelte runebommer, noe som tyder på at fenomenet har en viss betydning. Dette kan blant annet skyldes at nordlyset gir verdifullt lys under revejakt i den lange polarnatten.

I andre nordiske land har nordlyset ofte mer positive assosiasjoner. I Sverige blir det sett på som et godt tegn som varsler varme, gode nyheter og velsignelser. I kystområdene er det særlig knyttet til godt fiske. Man mener at lysene er gjenskinn fra skjellene til sildestimer; jo sterkere nordlyset er, desto større er fiskestim som venter ute i havet og kan fanges neste morgen.

Gamle finske folkesagn forteller om de mytiske ildrevene: svarte om dagen, men glitrende som ild om natten. De lever i de nordlige områdene og sies å bringe lykke og rikdom til den som klarer å fange dem. Når de løper over de snødekte viddene, stryker halene deres mot grener og steiner, slik at gnister flammer opp mot himmelen og blir til nordlyset. Det finske ordet for nordlys, revontulet, betyr “reveflammer” og stammer fra denne fortellingen.

I Danmark forteller et gammelt sagn at svaner konkurrerer om hvem som kan fly lengst mot nord. De som flyr for langt blir fanget i snø og is når de lander. Mens de kjemper for å komme seg løs, reflekteres sollyset i iskrystallene som dekker fjærene deres. Det er denne lysbrytningen som viser seg på nattehimmelen som nordlys.

Folketro om nordlyset finnes ikke bare i nordiske og arktiske områder. Over hele Europa, Asia og Amerika har det oppstått overtro, sagn og fortellinger knyttet til fenomenet.

I oldtidens middelhavskulturer mente man at alt lys på himmelen kom fra morgenrødens gudinne, kalt Eos hos grekerne og Aurora hos romerne. Hun kjørte sin vogn over himmelen og forberedte verden på solens ankomst. Det vitenskapelige navnet på nordlyset stammer fra hennes latinske navn som betyr daggry. Senere romerske myter forteller om gudinner som danser på himmelen, noe som kan være en tidlig forklaring på nordlyset.

I store deler av Sentral- og Sør-Europa blir nordlyset derimot oppfattet som et dårlig varsel, knyttet til frykt og død. Så langt sør er nordlys et sjeldent fenomen, og når det viser seg, er det som regel bare de øverste røde delene som er synlige. Fargen minner om blod og blir derfor tolket som et forvarsel om krig og vold.

I mange asiatiske kulturer symboliserer rødfargen derimot livskraft, rikdom og lykke. Å se rødt nordlys blir derfor ofte sett på som et godt varsel. Legender som knytter helters fødsel til flammende himler har også bidratt til å knytte nordlyset til fruktbarhet i Kina og Japan, hvor barn som blir unnfanget under nordlyset sies å være velsignet med skjønnhet, intelligens og hell.

Urbefolkninger i Amerika har utviklet mange ulike forklaringer på nordlyset. Oftest forbindes det med døden, ånder og forfedre. På grunn av de mange regionale variasjonene i disse forestillingene kan nordlyset både oppfattes som et godt og et dårlig tegn. Særlig inuittene i de arktiske og subarktiske områdene har en rik fortellertradisjon knyttet til nordlyset. Her blir det blant annet sett på som åndene til de døde, skikkelser av jaktede dyr, lekende barnesjeler, skapergudenes ild, en stor skatt eller et varsel om fiender.