Norrøn mytologi

Før land, hav og himmel eksisterte, var universet et enormt tomrom kjent som Ginnungagap. I denne fullkomne tomheten og stillheten fantes det bare to elementærkrefter: ild og is. Da flammene varmet isen, begynte den å smelte, og fra den første vanndråpen oppsto liv: den gudelignende kjempen Yme, den første av jotnene. Når Yme sov, formerte armene og beina hans seg med hverandre, og flere jotner kom til. Blant hans etterkommere var også gudene Odin, Vilje og Ve. Disse tre brødrene drepte siden Yme for å skape orden i universet.

Av Ymes kropp skapte de verden. Jorden ble laget av kroppen hans; steinene av knoklene; av blodet hans ble havene, innsjøene og elvene til. Da Yme ble drept, druknet nesten alle kjempene i blodet som strømmet fra kroppen hans, bortsett fra to, en mann og en kvinne, som ble opphavet til en ny ætt av jotner, en slekt som søker hevn over Odin for drapet på forfedrene deres.

Gudene skapte også oss mennesker. Av to trestokker formet de Ask og Embla og reiste et gjerde rundt hjemmet deres, Midgard, for å beskytte dem mot de rasende kjempene. Men de fjernet ikke magien fra verden. Og takket være Odin, som ofret øyet sitt for visdom og runer, kan også vi mennesker bruke noe av denne magien gjennom runenes trolldom.

Vi lever i Midgard, menneskenes verden. Den er en stor, flat skive omgitt av hav på alle kanter. Jormungand, Midgardsormen, omkranser hele jordskiven der han dveler nede i havets dyp. Men vi er ikke alene i denne verdenen. Mange magiske vesener deler den med oss: blant dem huldrer, nøkken, nisser og troll.

De fleste gudene bor i Åsgard: æsenes hjem. Æsene er krigerguder. Over dem hersker Odin Allfader, guden for krig, død og visdom, som mange høvdinger og konger ber til. De beste krigerne som faller i kamp blir hentet av valkyriene til Odins hall Valhall for å tjene ham i strid. Odin er gift med Frigg, gudinnen for familie, skjebne og veving.

Men før Odin giftet seg med Frigg, fikk han en sønn med Jord, jordgudinnen, og den sønnen heter Tor. Tor er tordenen og styrkens gud; han kjemper mot jotnene og beskytter verden med den mektige hammeren Mjølner.

Odins blodsbror, Loke, tilbringer mesteparten av tiden sin i Åsgard, selv om han bare er halvt gud; faren hans er en jotun. Han er en luring og listig gud som ofte får de andre gudene opp i vanskeligheter med knepene sine. Men like ofte hjelper han dem ut av trøbbel igjen med sitt raske vett og sin kløkt.

Tvillingene Frøy og Frøya samt faren deres, Njord, bor også i Åsgard. De er egentlig vaneguder, men sluttet seg til æsene som en del av en fredsavtale etter krigen mellom de to gudeslektene. Njord er havets, vindens og rikdommens gud, mens barna hans begge er knyttet til forplantning og liv: Frøy er guden for fruktbarhet, velstand og gode avlinger; Frøya er gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og magi, men også krig og død.

Resten av vanene lever i sin egen verden: Vanaheim. De er guder for hjemmet og ildstedet, velstand, magi og naturkreftene. Ved Vanaheim finner man også Alvheim, en vakker verden av lys hvor elvene bor. De er tett knyttet til naturmagi og helbredelse.

Gudenes fiender er jotnene, iskjempene. De har sin egen verden: Jotunheim, en øde villmark full av høye fjell og iskalde sletter. Jotnene er ikke nødvendigvis onde; stort sett representerer de kaoskreftene mens gudene står for lov og orden. Noen av dem kan til og med være hjelpsomme. Mimer er en av dem: klok og innsiktsfull, han har delt sin kunnskap med Odin ved mange anledninger.

Naturkreftene som alt liv sprang ut fra eksisterer fortsatt. Urelden holdes i Muspelheim og voktes av ildjotner ledet av Surt. Urisen tilhører Nivlheim, en tåkefull og iskald verden som ligger svært nær Helheim, dødsriket. Disse to verdenene, Nivlheim og Helheim, styres av gudinnen Hel, Lokes datter. Det er i hennes riker de fleste døde havner: de som døde av alderdom og sykdom eller har dødd på vanærende vis.

Dvergene, som trives best under jorden, har gjort Svartalfheim til sitt hjem. Her utvinner de edle metaller og bruker sine store smedkunster til å smi magiske våpen for gudene. Det er dvergene som laget Tors hammer og Odins spyd.

Disse ni verdenene holdes oppe av verdenstreet Yggdrasil, som er sentrum for hele universet. Treet har tre røtter. Én står i Åsgard; under den ligger den magiske brønnen Urdarbrønn. Nornene Urd, Verdande og Skuld bor ved denne brønnen. Når de ikke er opptatt med å spinne og veve skjebnens tråder, vanner de treet for å holde det levende. En annen rot finnes i Jotunheim, ved Mimers visdomsbrønn, og den siste er dypt nede i underverdenen Nivlheim. Ved roten i Nivlheim finnes også en brønn: Hvergelmir, kilden til alle verdens elver. Men denne roten er sårbar, for dragen Nidhogg, som også bor i Nivlheim, gnager på den og skader verdenstreet.

Treet er hjem for mange andre skapninger også. I trekronen holder ørnen Hræsvelg til, og de mektige vingene hans skaper all vinden i verden. Hræsvelg og Nidhogg er bitre fiender, så ekornet Ratatosk løper opp og ned langs stammen for å bringe fornærmelser og sinte beskjeder mellom dem. Over himmelen over treet jager ulvene Skoll og Hate solen og månen, og gir oss den evige syklusen av dag og natt.