Skogtrollet

De mystiske, stillferdige skogtrollene bor i de dypeste, mest avsidesliggende delene av Skandinavias skoger. Disse monstrene er lette å overse, for de er ekte kamuflasjemestre som med letthet kan gå i ett med sine omgivelser. Skulle de møte på menneskelige inntrengere i skogene sine, kan de derimot fremstå som svært så skremmende. Ofte kan de fremstå som noe helt annet, for eksempel et nedfallent gammelt tre eller en kampestein dekket av mose og trær. Når du er på skogstur, er det viktig å utvise varsomhet og huske på at ikke alt er som det ser ut til ved første blikk.

I boken Troldskab skriver Theodor Kittelsen følgende historie om skogtrollet:

Den ville skogen har satt sitt stempel på oss. Vi elsker den som den er, sterk og tungsinding.

De susende graner og furuer har vi stirret opp i som barn. Vi har fulgt de mektige stammer med øyne og sjel, har klatret opp mellom de sterke armer og havnet i de høyeste topper, der oppe i det deilige blå.

Når solen gikk ned, bredte ensomheten og stillheten seg over skogen. Det var som om den ikke våget å trekke pusten, alt lå stille i taus forventning. Da hamret det i vårt hjerte. Vi ville ha mer, vi tigget og bad om eventyr. Og skogen gav oss eventyret. Stort og stilt kom det smygende, på myke kattepoter. Der borte springer en fjellknaus frem. Den fikk øyne, rørte på seg, vandret i stående stillhet rett mot oss!

Det var skogtrollet. I sitt eneste store øye bar han fram for oss den uhygge og redsel, og det gull og glimmerglans, som vår barnesjel ønsket seg.

Vi ville skremmes - og vi ville trosse! Så små vi var, ville vi tirre ham, hugge ham i hælen og røve gullet hans. Men helst ville vi ha det lysende øyet han hadde i pannen. Hvem skulle tro at det stygge trollet eide slikt et øye!

I det øyet glitret og lyste det som den klare dag. Hva du før gikk forbi og ikke enset, lyste så vidunderlig i det. Bekken rislet med sølvskjær og klare toner, granen blomstret med røde kongler, og selv den fattige mose på steinene svulmet av rikdom og fargeprakt.

Du stille dype skog, vi elsker deg som du er; sterk og tungsindig. Ekornet som gnager på konglen, kjøttmeisene oppe i furunålene, bamsen som brummer i holtet. Og skogtrollet da! Som kommer labbende med hodet høyt over tretoppene!