D5Trollstigen
Theodor Kittelsen
Theodor Severin Kittelsen (1857–1914) var en norsk kunstner, illustratør og forfatter. Han er best kjent for sine verk som skildrer skapninger fra norske folkeeventyr og sagn, og som fortsatt preger hvordan vi forestiller oss troll den dag i dag. Kunsten hans var sterkt inspirert av norsk natur og landskap, særlig fra områdene på Sørlandet og i Lofoten.
≈ 3 min lesing
Lytt · 0:27
AI voice
Lydguiden vår fornyes. Mens vi oppdaterer utstillingen, leses de nye opptakene av en AI-stemme på engelsk og norsk. Senere blir de lest inn av ekte stemmer på flere språk. Takk for tålmodigheten!
Visste du at…
- Theodor Kittelsens kunst har blitt brukt på norske frimerker fire ganger: i 1972, 2002, 2003 og 2007.
- Theodor Kittelsens kunst har blitt brukt som coverbilde på flere norske svartmetallalbum av band som Burzum, Carpathian Forest og Satyricon.
- Theodor Kittelsens familieformue stammet fra farens brennevinsutsalg.
Vis alle 7Vis færre
- Theodor Kittelsen møtte Erik Werenskiold i 1875, da de studerte sammen hos Wilhelm von Hanno i Kristiania.
- Mens han bodde i Tyskland, arbeidet Theodor Kittelsen som bestillingsmaler innen genremaleriet og som illustratør av botaniske lærebøker.
- Theodor Kittelsen malte sitt eneste bilde i sosialrealistisk stil, Streik, i 1879 mens han bodde i München.
- Den største samlingen av Theodor Kittelsens originalverk kan sees på Blaafarveværket, et friluftsmuseum for industri- og kulturhistorie ved stedet der det tidligere lå en koboltgruve i Åmot i Buskerud på Østlandet.
Theodor Kittelsen
2 min
Theodor Severin Kittelsen blir født 1857 i Kragerø, Telemark, som det andre av åtte barn. De første tiårene av livet tilbringer han i et trygt og vel ansett hjem, og allerede i barndommen viser han et talent for tegning og maling.
Men alt endrer seg når Theodor er elleve år gammel. Faren dør av en ukjent sykdom, og familiens økonomi tar en brå vending til det verre. Den unge Theodor må ta arbeid for å bidra til familieøkonomien. Han blir først lærling hos en urmaker i hjembyen, så hos en husmaler i Kristiania og til slutt hos en urmaker igjen, denne gangen i Arendal. Her møter han Diderich Maria Aall, som blir hans mesén. Med en kombinasjon av penger fra Aall, støtte fra familie og venner, samt statlige stipendier, får Kittelsen muligheten til å bruke det neste tiåret på å reise rundt i Norge og studere kunst i Kristiania, München og Paris.
I 1882, fem år før han vender tilbake til Norge for godt, får Kittelsen sitt gjennombrudd som eventyrillustratør. Vennen hans, Erik Werenskiold, strever med å fullføre den siste bestillingen fra Asbjørnsen og Moe og anbefaler Kittelsen til oppdraget. Asbjørnsen er i utgangspunktet skeptisk: han frykter at Kittelsens bilder kan bli for skremmende for barn. Det viser seg imidlertid at han ikke har noen grunn til bekymring. Da den nyeste utgaven av Norske folke- og huldreeventyr utgis i 1883 med Kittelsens illustrasjoner, blir barna begeistret: trollene er akkurat slik de har forestilt seg dem! Innflytelsen Kittelsen får på den kollektive forestillingsevnen til norske barn skal vare langt inn i fremtiden: bildene hans blir bestemmende for hvordan troll fremstilles i mer enn hundre år etter hans død.
I 1889, 32 år gammel og nylig bosatt i Larvik, møter Kittelsen den 21 år gamle Inga Kristine Dahl. Hun er datter av en skipskaptein: en glad og livlig ung kvinne, utdannet og praktisk anlagt, men også opptatt av kunst og andre kulturelle gleder. De passer perfekt sammen og blir hodestups forelsket. I løpet av få uker gifter de seg, og allerede året etter får de sitt første av i alt ni barn. Sammen bygger de et hjem i Sigdal som de kaller Lauvlia.
Årene som følger er blant de mest produktive i Kittelsens liv. Han illustrerer ikke bare eventyrene til Asbjørnsen og Moe, men skaper også egne serier av tegninger og akvareller, gir ut landskapsmotiver fra reisene sine og skriver til og med sine egne bøker. Verkene Trollskab, Svartedauen og Soria Moria slott blir utgitt i denne senere delen av karrieren hans. Samtidig arbeider han med satiriske karikaturer og tar ulike tegneoppdrag for å få endene til å møtes.
For arbeidet sitt mottar Kittelsen anerkjennelse og ros, til og med St. Olavs Orden for sitt bidrag til norsk kunst. Men familien sliter likevel økonomisk. Nedbrutt av mange år med stress og økonomiske vanskeligheter, bukker Kittelsen til slutt under for en langvarig og ukjent sykdom i januar 1914, bare 56 år gammel.