Troll geografi

📌62°29'08.9"N 7°43'04.1"E ➝en del av fjellkjeden Trolltindene i Rauma kommune (Møre og Romsdal)

Da trollene i Romsdalen en gang feiret bryllup, samlet det seg troll fra både fjern og nær. Først dro de alle til trollkirken, hvor seremonien fant sted. Festlighetene ble holdt like etterpå. Men allerede på veien dit begynte gjestene å feire. De ble så fulle av mjød at de rent glemte tiden. Daggryet var på vei, men de la ikke merke til det, og så snart de første solstrålene nådde dem, ble hele prosesjonen til stein. Der står de den dag i dag, i sin forsteinede form kjent som Trollveggen i Romsdalen.

📌61°04'14.6"N 7°39'41.0"E ➝steinformasjon i Lærdal kommune (Vestland)

Norges første kristne konge, Olav den hellige, var rundt år 1023 en dag på vei over Filefjell for å kristne folket i Valdres. I Lærdalen mistet hesten hans en sko, og han måtte stige av. Plutselig dukket det opp en jotun og en gyger på en høyde og de lo av kongen. Kong Olav ble sint og slo en stein med hammeren og ropte: “Bli straks til stein og vær ikke folk mere til skade!” Og dermed ble både jotnen og gygra til stein. Gygra falt rundt år 1800, men Jutlamannen står den dag i dag.

📌62°06'00.0"N 9°25'00.0"E ➝fjellkjede i Midt-Norge

Den norske kongen Harald Hårfagre, som gjorde Norge til et samlet kongerike på 800-tallet, bodde som unggutt hos en jotun på Dovre i fem år. Han hadde hørt rykter om at ekte troll bare bor på Dovrefjell og ville lære av dem. Den kloke jotnen hjalp ham til å bli konge over hele landet. Til sist var det bare samene som gjensto. En julenatt møtte Harald samekvinnen Snøfrid ved foten av Dovrefjell. De ble forelsket, giftet seg og fikk fire sønner sammen. På den måten fikk Harald også samene til å inngå en fredelig allianse med hans nye rike.

📌65°02'59.0"N 11°34'06.9"E ➝fjellformasjon i Leka kommune (Trøndelag)

Lekamøya passet de sju døtrene til Suliskongen da hun en natt lot seg friste av det varme været og bestemte seg for å bade i havet. Trollet Hestmannen fikk øye på henne der hun badet naken, og bestemte seg straks for at han måtte få henne, for hun var det vakreste han noen gang hadde sett. Da han satte seg etter henne, tok Lekamøya klærne sine, samlet de sju jentene og begynte å flykte. Søstrene klarte ikke å følge med henne særlig lenge, men hun greide i det minste å holde Hestmannen på avstand. Dessverre hadde hun ikke regnet med sola, som steg opp og forvandlet dem alle til stein.

📌60°07'59.6"N 6°45'16.6"E ➝fjellutspring på Hardangervidda i Ullesvang kommune (Vestland)

I gamle dager bodde det et troll på Hardangervidda. Fra da han bare var en trollunge, hadde han hørt skremmende historier om sola som skinner på troll og omvandler dem til stein. Men nå var han voksen, stor og sterk og trodde ikke at noe kunne skade ham. Han kom derfor ut på vidda og skulle gjøre narr av sola. Med det han stakk ut tungen mot himmelen, kom sola ut fra bak en sky og forvandlet ham til stein. Tungen hans står fortsatt som bevis på hans dårskap.

📌62°27'36.4"N 7°40'13.5"E ➝veistykke i Rauma kommune (Møre og Romsdal)

I dag forbinder fylkesvei 63 Valldal på Sunnmøre med Åndalsnes og Romsdalen. Men før i tiden var det kun en fjellsti som gikk over Stigfjellet. Ingen visste, på noen side av fjellet, hvem som hadde laget stien. I tillegg var den så bratt og tung å gå at folk knapt klarte å komme seg fram. Til slutt begynte folk å mistenke at det bodde troll i fjellet og at stien var deres. Derfor begynte de å kalle veien for Trollstigen.

📌65°56'39.5"N 12°34'31.35"E ➝fjellkjede i Alstahaug kommune (Nordland)

To rivaliserende trollkonger, Suliskongen og Vågakallen, hadde begge problemer med å oppdra sine respektive barn. Suliskongens syv døtre var ville og uregjerlige, så han sendte dem til en klok og veloppdragen jente ved navn Lekamøya for at de skulle lære seg manerer. Mens de var der, ble de oppdaget av Vågakallens like ville sønn, Hestmannen, som forfulgte jentene og ønsket å fange Lekamøya. Da de syv søstrene skjønte at de ikke var målet, satte de seg ned ved strandkanten mens Lekamøya fortsatte å løpe sørover fra Hestmannen, helt til sola stod opp og gjorde dem alle til stein.

📌65°23'48.0"N 12°05'21.1"E ➝granittfjell med en naturlig tunnel gjennom midten i Brønnøysund kommune (Nordland)

Trollprinsen Hestmannen jaget den vakre Lekamøya, men hun klarte å holde ham på avstand. Da han skjønte at han ikke ville klare å fange henne, ble han sint og skjøt en pil for å drepe henne. Trollkongen av Sømna, som hadde en svær hatt på seg, så på jakten og bestemte seg for å hjelpe den vakre jenta. Han kastet hatten sin i veien for pilen for å redde henne. Pilen skjøt dermed gjennom hatten, og begge falt inn i sjøen. Da sola kom opp, forvandlet den hatten til et fjell med et hull i midten.

📌70°18'25.28"N 25°10'47.0"E ➝naturlige steinformasjoner i Porsanger (Finnmark)

Det var en gang en gruppe troll som reiste nordover fra Lakselv over vidda. De hadde med seg en kiste fylt med gull og sølv som de hadde stjålet. Da de kom til strandkanten, lette de etter et sted å krysse fjorden, men uten hell. De hadde dårlig tid, for det var nesten daggry. Da dagslyset begynte å gry på himmelen i øst, begynte de i stedet å lete etter huler hvor de kunne gjemme seg for sola. Dessverre tok lykken deres slutt; de fant ikke noe sted å gjemme seg, og da sola stod opp, ble trollene til stein. Skattekisten har aldri blitt funnet, men den skal ikke være så langt unna.

📌69°41'05.3"N 18°34'42.4"E ➝steinformasjon på fjellet Hatten på Kvaløya i Tromsø kommune (Troms)

Det bodde en gang et troll under fjellkjeden Storsteinnestindan på Kattfjordeidet. Han kom ut om nettene for å stjele rikdommer, iført en stor hatt for å skjule ansiktet sitt. En gang hørte han et rykte om en gyllen skatt på himmelen, så en overskyet sommernatt gikk han ut på jakt etter den. Etter mange bortkastede timer med leting satte han seg ned på en fjellside for å hvile. Et brått vindkast tok med seg hatten hans og fikk skydekket til å sprekke opp. Midnattssola strålte på himmelen, og det stakkars trollet fikk et raskt glimt av den før det ble til stein. Den dag i dag står han ved fjellet Hatten og ser sørover mot den største gullskatten av alle.

📌68°22'35.1"N 17°33'24.0"E ➝steinformasjon innerst i Beisfjorden i Narvik (Nordland)

Trollet Beisfjordgubben ble en gang forelsket i en vakker trollkvinne. Uheldigvis for ham var hans rival, Katteratgubben, forelsket i den samme kvinnen, og de to trollene røk sammen i en voldsom slåsskamp. Fra hver sin fjord sto de og kastet tunge kampesteiner etter hverandre, og i kampens hete merket de ikke at natten svant og at dagen grydde, og dermed ble de begge to til stein. Beisfjordgubben står og surmuler innerst i Beisfjorden, mens Katteratgubben ruver på Katteratfjellet over Rombaksfjorden lenger ut mot havet. Og der står de den dag i dag.

📌69°24'11.0"N 19°19'22.9"E ➝fjell på grensa mellom Tromsø og Balsfjord (Troms)

Det var en gang et troll som ønsket å tømme Ullsfjorden over i Balsfjorden. For å lykkes med det, bar han vann i ei diger bøtte fra den ene fjorden til den andre. Men dette var tungt arbeid, selv for et troll, og til sist måtte han ta seg en liten pust i bakken. Han la seg ned og tenkte at han skulle bare ta en liten blund før han fortsatte. Men sliten som han var, sov han snart tungt, og han sov fortsatt i det sola sto opp og gjorde ham til stein. Trollet kan sees den dag i dag, og vi kjenner det som fjellet Blåtinden.

Under 2. verdenskrig var det mange som mente at fjellet liknet en soldat med hjelm som lå på ryggen, og Blåtinden fikk derfor kjælenavnet Den sovende soldat.

📌68°44'39.1"N 14°59'56.8"E ➝fjell på Langøya i Sortland kommune (Nordland)

I Kvalsauken i Hognfjorden bodde det en gang et stort troll, og i nabofjorden Eidsfjorden bodde det et annet troll som var minst like stort. Hver eneste høst var Eidsfjorden full av sild, og trollet i Eidsfjorden kunne forsyne seg lett som bare det. Kvalsauktrollet bestemte seg derfor for å hogge ei renne mellom Kvalsaukfjorden og Eidsfjorden for å stjele silda fra naboen sin. Han gikk til verks med spaden sin, også kjent som ei reka på den lokale dialekten. Der han spadde, sprang fjordene Straumfjorden, Valfjorden og Olderfjorden frem. Men etter hvert som natten gikk og det begynte å lysne, fikk Kvalsauktrollet det travelt, og i farten knakk han skaftet på spaden sin. Da skjønte han at han ikke kom til å bli ferdig, så han kastet den ødelagte spaden fra seg og begynte å begi seg hjemover. Spaden står der den dag i dag, og fjellet kalles Reka.

📌68°39'51.0"N 14°32'37.8"E ➝steinformasjoner på Veafjellet og i Pollåsdalen i Bø i Vesterålen (Nordland)

For lenge, lenge siden bodde det en trollfamilie i Veafjellet ved Pollåsdalen. Det var Jurmannen, Jurkjerringa og de tre trollungene deres. En dag bestemte kjerringa at de tre ungene var gamle nok til å bli med ut for å sanke bær. Men ungene var ganske rampete og spiste mer enn de plukket, så kjerringa hadde sin fulle hyre med å følge med på dem og merket ikke at natten gikk. I mellomtiden hadde Jurmannen begynt å bli engstelig for familien sin, for det var ikke lenge til daggry. Han bestemte seg derfor for å gå ut for å se etter dem. Han stakk hodet opp over Veafjellet for å speide etter dem, men i det samme sto sola opp, og både han, Jurkjerringa og ungene deres ble til stein.

📌68°21'46.5"N 14°56'24.2"E ➝fjord i Hadsel (Nordland)

For flere tusen år siden var Trollfjorden en innsjø, og den ble kalt Trollsjøen. En sommer da det var godt sildefiske i Vesterålen, dro Vågakallen av sted for å delta i fisket. Kuene hans fikk gå omkring som de ville mens han var borte, og så ble det til at kuene havnet på beite rundt Trollsjøen. Men dette beitet var forbeholdt kuene til den enøyde Hinnøyrisen, Vågakallens verste fiende. Da Hinnøyrisen fikk vite om de fremmede kuene, ble han så arg at han tok med seg øksa og la i vei imot Trollsjøen. Men da han nærmet seg Raftsundet, snublet han i en åskam og falt så lang han var. I fallet kylte han øksa i fjellet mellom Raftsundet og Trollsjøen med slik kraft at eggen gikk langt under havflaten. Da han kom seg på beina igjen, dro han øksa løs og hugget hadde skapt Trollsjøen om til en liten fjordarm. Slik ble Trollfjorden til.

📌66°38'00.0"N 14°00'00.0"E ➝Norges nest største isbre (Nordland)

En mektig noaidi i Misvær fikk høre om at Sankt Olav var på tur nordover for å kristne folket i Hålogaland og bestemte seg for å stanse ham ved å skape en stor isvegg over havet fra fastlandet og inn til Bodø. Han fylte derfor en stor eske med gannfluer, et insekt som bærer med seg ondsinnet trolldom, og fikk en same til å ta esken opp til Rippevagga; der skulle han slippe trolldommen løs. Når samen hadde gjort som han fikk beskjed om, brøt et kraftig snøvær løs, og snøen sank sammen og ble til en hard isvegg. Da Sankt Olav så det voldsomme snøværet, skjønte han at det måtte være trolldom på ferde. Med sitt sverd gjorde han korsets tegn; i det samme falt fluesvermen ned i havet, og snøværet holdt opp før det rakk helt over havet. Den isbreen som ble dannet kalles Svartisen.

📌70°07'27.0"N 29°10'11.1"E ➝steinformasjon i en bergvegg ved Mortensnes i Nessby (Finnmark)

På nordsiden av Varangerfjorden ligger en stor og rett bergvegg, og øverst oppe kan en se ei dør i berget. Døra er kjent som trolldøra og fører inn til trollenes rike. En gang var det en ung kvinne som forsøkte å klatre opp denne bergveggen for å komme til trolldøra. Hun ville befri sin kjæreste, som var blitt tatt til fange av trollene og ført inn i berget. Da trollene så henne komme, kastet de besvergelser mot henne, og hun mistet taket og tumlet ned fjellsida mot havet, hvor hun ble til stein. Hun ligger i fjæra nedenfor trolldøra den dag i dag og lengter etter sin kjære.

📌69°41'13.51"N 30°06'25.59"E ➝fjellhule ved Elvenes i Sør-Varanger (Finnmark)

Den russiske kirkebyggeren, munken og helgenen hellige Trifon fikk tidlig i livet et kall om å dra til kysten i nord for å kristne skoltesamene. Under sin reise i Finnmark var Trifon en gang på vei til Holmegråneset for å fordrive de trollene som bodde der ute. Men reisen var lang, og han stoppet i ei hule for å hvile seg underveis. Senere renset han hele Varangerfjorden for trollpakk og sjøormer som skapte problemer for fiskerne og handelsfolkene i området. Trifonhula er den dag i dag en sentral helligdom for de russisk-ortodokse skoltesamene i Øst-Finnmark.

📌69°32'36.8"N 18°46'11.5"E ➝steinformasjon på Kvaløya rett utenfør Tromsø (Troms)

Det var trollene som i gamle dager formet landskapet rundt Tromsø. De flyttet øyene på plass, skapte fjellene og fylte fjordene. En overskyet sommernatt holdt et troll på med de siste detaljene på Kvaløya. Arbeidet var slitsomt, særlig i det varme været. Han bestemte seg for å ta en pause og la seg ned i fjæra for å kjøle seg ned. Trett som han var, sovnet han og fikk ikke med seg øyeblikket da solen brøt gjennom skydekket, skinte på ham og forvandlet ham til en del av landskapet.